Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

Så var endelig Norge i gang med sine øvelser. Det var ikke så veldig mange i salen, men stort sett all de norske som har kommet var der. Nå begynner det å bli litt langt på dag så muligens noen ikke holder ut hele dagen?

Aner ikke om produsenten synes at Tooji er hot, men rett før prøven starter viste de brennende jalapeno`s på skjermen bak artistene. Vel, hot ble det.

Dette gjennomførte Tooji med all mulig bravur. Dette sitter som juling. Skal jeg sette fingeren på noe må det være at akkurat de delene der det synges “na na na na na” er litt mindre fremtredende enn det var i den norske finalen. Dette er muligens ett “problem” som kan løses med annen miksing av lyden, hva vet jeg.

Og for å si det sånn, det at han kommer etter den bråkete låten fra Slovakia, som de fleste av oss vil kalle en 3 minutters lang lidelseshistorie (låten har jo ikke melodi jo) gjør at både Tooji sin låt og fremtoning en en befrielse. Håper bare ikke Slovakia skremmer folket i Europa over til en annen TV-kanal.

Nå er det bare og vente til Tooji skal ha pressekonferanse og lære pressefolkene Tooji-dansen.

Som ventet var den svenske pressekonferansen godt besøkt. Ikke så veldig rart ettersom hun er den største favoritten til å vinne. Selv er hun ikke plagsomt seierssikker, første mål er å komme seg videre til finalen. Og det blir en av tidenes skrell skulle det ikke skje. Men, vi har hatt skrell av denne dimensjonen før så vi får håpe at vi neste torsdag har både svensk og norsk finaleplass å juble for. Vel egentlig med tidsdifferanse så arrangeres alt her dagen etter det skjer i Norge. Showene starter ved midnatt nemlig.

Ikke plagsomt mange spørsmål som spørres så av og til, så da må jeg bidra. Siden Loreen sa i den svenske finalen at hun trodde at Baku lå i Karibien spurte jeg henne om hun ble skuffet da hun skjønte at hun skulle til ett sted ganske så langt fra havet. Hun lo godt av spørsmålet, var ikke skuffet over at Baku lå der det lå. Hun syntes bare at Baku hørtes så eksotisk ut at det nesten måtte være på en eksotisk karibisk øy. Hun var heller ikke lei seg over at hun ikke kom til finalen i Sverige i fjor. Da var hun er ukjent artist og hennes stil var ikke så godt kjent enda.

Det er dessverre lite å glede seg over musikalsk i låtene mellom Sverige og Norge. Georgia har en fengende nok låt, men den mangler vel noe minneverdig ved den. Tyrkia tror jeg ikke vil vinne i år. Intetsigende er vel den beste bekrivelsen av deres låt. Estland har en fin nok låt de, men nok en gang intetsigende fremføring. Slovakia har ikke øvd enda, men tror ikke den blir noen høydare heller.

Vet at Tooji har ankommet arenaen og sånn cirka en halv time forsinket, rundt 18:00 lokal til og 15:00 norsk tid vil ha gå på scenen for å øve. Regner med at tradisjonen tro øver Norge i kostymene så vil den hemmeligheten også avsløres.

Må vel først nevne Slovenia og Kroatia. Begge to hadde flotte fremføringer meg korister og dansere som beveget seg i samsvar med musikk. Og begge kjemper om prisen om styggeste kjole ifølge andre her på pressesenteret.

Loreen øver nå. Jeg er totalt forelsket i den låten og hun synger som en gudinne. Men, jeg føler at litt av magien er borte. Scenen er såpass mørk og dyster og når hun i tillegg er ganske så “hårete” blir fremføringen mere dyster enn oppløftende. Litt stygt sagt ser hun litt ut som en heks som løper rundt og forhekser stedet. Vel, forhekser hun publikum til å stemme på henne er vel i grunn alt tilgitt. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg tar feil, men kan dette bli litt for spesielt for den ordinære Europeer. Vi fans er i grunn inhabil når det gjelder hvem som kan vinne og det er heldigvis ikke oss som bestemmer heller da.

På neste gjennomkjøring av låten har de satt litt mere lys på Loreen og da ble det hele en god smule bedre, vi ser faktisk hvor vakker hun er i ansiktet og det hjelper alltid. Så det skulle ikke mere til for å gjøre meg mye mere positiv. Men, jeg er fortsatt spent på hvordan den alminnelige Europa-borgeren vil ta imot dette. Uansett i år heier vi på vår svenske søster.

Vel først skal 7 andre land øve først deriblant årets største favoritt svenske Loreen. Tør vi tippe på stort fremmøte på akkurat den pressekonferansen?

Gårsdagen ble avsluttet med en spasertur på Baku`s strandpromenade. Man kan si at her her det definitivt vært en formidabel byggeboom det siste året. Jeg måtte jo innom EuroClub i går, prisene er bortimot på europeisk standard, men de har vel dobbelt så mye alkohol i så da blir det greit pris likevel. Og man dumper jo borti en artist eller to og dette bilde er egentlig mest for å erte sjefen min, han synes nemlig denne frøkna fra Hellas er så pen. Og det kan konstateres at han har god smak damer.

Ellers får man håpe at Tooji har sovet godt og er uthvilt og klar til en lang dag. Han skal ikke øve før halv seks lokal tid og pressekonferansen er ikke ferdig før to timer senere. Vi ønsker ham lykke til på scenen, dette er første gang vi ser han med koringen live og ikke på tape som det var i den norske finalen. Så litt spennende er dette faktisk.

Da leser jeg på NRK sine nettsider at Tooji har satt sine ben på Aserbaidjansk jord, velkommen skal han være, i morgen begynner kjøret for han. Du har hatt en lang dag så sov søtt Tooji.

De fire siste landene i dag har øvd og slik klarte de seg etter min mening.

Hviterussland har aldri manglet innsatsvilje i sine fremføringer. Og i denne smårockede boybandlåten mangler det ikke energi, men plagsomt originalt er det dog ikke nei.

Portugal stiller atter en gang med en fado-inspirert låt. Jenta er pen, kan synge, men dette blir kjedelig og uinspirert i det lange løp. Det er meget stor fare for at de kan føye nok et år på rekorden over å være det lengstdeltagende landet uten seier.

Ukraina kan fort bli en dark horse i dette racet. Hun synger som en gud og med ett energisk og fargerikt show kan dette nå langt. Og med visuelle effekter som gjør at det ser ut som om en hel stadion heier på henne snakker vi høy plassering.

Bulgaria er min personlige favoritt, men hun skuffer dessverre stort. Joda, hun synger megabra, men stille helt alene på scenen i en sånn uptempolåt, det er nærmest for selvmord å regne i Grand Prix-sammenheng. Hele låten skriker etter noe action på scenen. Litt risting på rumpestumpen er ikke godt nok selv om damen er av det pene slaget.

I morgen øver Norge for første gang, det er det full skjerping og jeg gleder meg til å se Tooji på scenen.

Jeg får ikke med meg alle prøvene som er her, det er så mange hyggelige folk å treffe her så av og til glemmer man seg bort og andre ganger varer en pressekonferanse såpass lenge at man mister en øvelse av den grunn. Så det er ikke at jeg boikotter noen land hvis man skulle tro det.

Halvparten av dagens land har øvd. Det kan kanskje virke litt underlig at det øver “bare” 8 land i dag, mens det imorgen øver 10 land, men det skyldes nok at Armenia egentlig skulle vært med i første halvdel av denne semifinalen.

Uansett har jeg ett vist inntrykk aav de fire som har øvd.

Serbia er en utrolig vakker låt, men vi har liksom både hørt og sett dette før. Men, at dette vil ende helt i toppen på finalen er rimelig klart, alt annet ville være en stor overraskelse.

Makedonia er en bra rockelåt, men selve scenefremføringen mangler kanskje noen som gjør den minneverdig.

Nederland er køntripop så det holder og jeg har enda ikke fortstått vitsen med indianderhabitten jeg da.

Malta har full fart på scenen, men artisten fremstår en smule sjarmløs da.

Kanskje ikke den beste starten på semifinale 2, men skikkelig inntrykk av låten får jeg ikke før jeg ser dem i fulle kostymer så jeg skal holde meg for god til å skjære for dypt med slakterkniven.

Ellers så har semifinaleavstemmingen begynt og det ser jo kjekt ut for Norge:

Siden det er mye stillesitting her på pressesenteret så har jeg valgt å gå fra hotellet til hallen hver morgen, det er en 40 minutters tur. Og når jeg titter meg rundt på pressesenteret er det i grunn ganske så mange av de som er til stede som hadde hatt godt av en slik tur, men det er nå engang en annen sak.

Her i Baku har de bygget en flott strandpromenade, helt fra sentrum og ut til hallen. Den er ikke helt ferdig så den er ikke åpen for vanlige borgere av Baku, men jeg som har akkreditering slipper inn av politiet og har i grunn hele promanaden for meg selv. Vel, helt alene er jeg ikke da, det jobbes for harde livet må vite.

Her pusser og vasker de fliser til den store gullmedaljen og de reparere noen som er ødelagt. Vel, det så ut som om de har lagt litt tykke baderomsfliser og når de lar store lastebiler kjøre på dem er det vel ikke akkurat veldig smart. Ellers er arbeiderene opptatt med beplantning og her snakker vi svære trær. De største jeg så i potter var sikkert 5 meter høye.

Med andre ord full aktivitet over hele over hele fjøla. Og de har ikke hatt det lett vistnok. Utbyggingen på flyplassen var ikke ferdig grunnet det faktum at de hadde hatt sin verste vinter på 130 år. De hadde hatt en halv meter snø og det er rekordmasse her nede.

Vi får uansett håpe strandpromenaden blir ferdig i tide. En fin tur langs den er det uansett.

Selv om de fleste som er her er fans og ikke ordentlige journalister så jobbes det for harde livet her også. Det er ganske så utrolig hvor dedikerte forsjellige fans er for sin fan-side som de skriver og legger inn bilder og video på. Her sitter de fra tidlig morgen til sene kvelden for å få med seg alt som skjer. Og om natten fester de, så ett hardt liv de har her nede. Bra at det bare vare 2 uker, dette kunne ikke vært en helårsjobb.

Helt siden jeg så artikkelen om bestemødrene fra Russland har det bekymret meg at de var redd for at de ikke skulle ha tid til å få plantet årets potetavling. Jeg så får meg en hel vinter for dem uten poteter, og uten poteter er livet ikke verdt å leve synes noen. Vel jeg er en av de som sverger til lavkarbo så jeg hadde nok klart meg.

Uansett, på den, til nå best besøkte pressekonferanse spurte jeg dem faktisk om de hadde fått potetene i jorda. Og det hadde de, så pust ut, den saken er i boks. Alltid kjekt med bekymringer man kan rydde av veien.

Det er faktisk ganske slitsom for en artist å ha øvedag i dette sirkuset og det faktisk veldig mye de skal igjennom før de kommer på pressekonferansen. Så en av bestemødrene holdt faktisk på å sovne under pressekonferansen. Nå er den heldigvis over de tar seg nok en middagshvil nå kjenner jeg dem rett.

Har ellers gått glipp av Østerrikes øvelse, Ungarn har er låt jeg i grunn liker, men en ordinær band-fremføring av en låt er ganske så kjedelig i ESC anno 2012.

Da har en av årets mest omtalte deltagere tatt scenen, og man må jo nesten ha ett hjerte at stein for å ikke bli veldig eller ihvertfall en liten smule fasinert av disse sjarmerende damene. Og låten er jo ekstremt irriterende fengende da, over grensen irriterende synes noen, så det finnes nok av de som ikke liker låten da. Vel jeg tilhører kategorien som liker dem masse. Får bare håpe de får nok søvn og hvile i dette sirkuset.

Ellers har Danmark øvd (gjeeeeeeeeesp) og San Marino har hatt en lang og meget godt besøkt pressekonferanse. Jeg har faktisk noe til felles med Ralph Siegel, han deltar som komponist for 20ende gang. Han er uten tvil keiseren av Eurovision Song Contest. Og hva har vi så til felles? Jo dette er den 20ende finalen jeg også er tilstede på. Ralph har egentlig trippeljubileum i år. I tillegg til 20 deltagelser er det 40 år siden han første gang hadde en låt i den tyske finalen og det er 30 år siden han vant med Nicole og Ein Bisschen Frieden. En ordentlig ESC-legende av dimensjoner.

Og første gang han var med internasjonalt var i 1974, samme år som ABBA vant. Da deltok han med den tyske artisten Ireen Sheer for Luxembourg. Siste gang han deltok i 2009 for Montenegro kom hans låt ikke til finalen. Han hentydet at dette nok var siste gang han deltok så for hans skyld håper jeg på en finaleplass for San Marino, det hadde de fortjent.

Jada jeg gikk på EuroClub i går, vel faktisk gikk jeg fra hallen på vei hjem til hotellet. Den flotte strandpromenaden de har bygget hele veie fra sentrum ut til hallen er ikke helt ferdig, den siste småpussen gjenstår enda. Og derfor er den egentlig stengt for publikum, men har man akkrediteringskort slipper man til. Vel uansett, nesten på slutten av denne strandpromenaden ligger EuroClub og siden man var i nærheten og det var åpent gikk man likegodt innom. Og tenke seg til jeg var første akkrediterte gjest og da ble jeg påspandert en drink, veldig fin gest med andre ord. Flott og stor klubb var det med muligheter både til drikke og en matbit og uten mat og drikke duger man ikke som det heter. Tok ikke bilde innefra, men utenifra kan dere se at det ikke akkurat er noen tvil om at man er på EuroClub.

Nye land har begynt å øve. Israel hadde en frisk start på dagen etter min mening, men den teller ikke i Israel øyensynlig, ryktene sier at de var så misfornøyd med hvordan de ble presentert visuelt på TV at de avlyste pressekonferansen.

San Marino er nesten irriterende fengende, og kanskje de endelig skal nærme seg noe som blir en finaleplass.

Og tredje land ut Kypros holdt også kjører på høygir, fengende låt det også, så spørs det om hun klarer å slå på sjarmen da.

Neste land ut er Danmark, dessverre en låt jeg synes er drepende kjedelig.