Sol og godvær da 40 potensielle deltakere møtte opp til opptaksprøver
Dagen før turen setter i gang for alvor besto av flyreise fra Oslo til Luleå. Der ventet Lars Monsen.
Etter all motstanden og dramatikken dagen før, var det godt med en dag der det meste fløt som det skulle.
En demning i elva gjorde at Ingen grenser-ekspedisjonen fikk en åtte kilometers omvei til fots.
Ingen grenser beveger seg mot stadig mindre befolkede områder. Og mens sivilisasjonen blir mindre, blir naturen større.
Noe av det som kjennetegner deltakerne i Ingen grenser er evnen til å tilpasse seg. Det viser de blant annet ved å finne kreative løsninger på de mange utfordringene som oppstår underveis.
Siste padledag for Ingen grenser. Nå skal de bøye av fra elva og fortsette til fots gjennom skogen.
Ingen grenser-deltakerne fikk utdelt et digitalkamera til fri bruk, og her ser du resultatet
Allerede på Ingen grensers første fulle dag til fots fikk de prøve seg på skikkelig bushing.
Slitne deltakere jublet da de fikk høre at de neste dagenes forflytning blir ved hjelp av vogner trukket av hunder.
Når hundevognene skal gjennom bushen, er det deltakernes tur til å trekke dem.
Når man trasker gjennom skog og mark, er det lett å glemme at naturopplevelsen også finnes i de små detaljene.
Selv om ekspedisjonen ligger jevnt med skjemaet, har de ingen tid å miste om de skal komme fram i tide.
Det begynte å regne i løpet av natten, og mens deltakerne bega seg ut på tur, bare fortsatte det å pøse ned.
Da Elin brakk akselen på rullestolen, bestemte Monsen seg for å endre ruta.
Denne dagen fikk Ingen grenser-deltakerne vite hvorfor det har vært så mye snakk om dette stedet.
Dagen startet muntert, men det ble alvorsstemning ved bålet da Elin fortalte at hun forlater Ingen grenser.
Fossen Stora Sjöfallet skiller Akkajaure fra Stora Lulevatten. For å komme seg forbi er det man nødt å bære kanoene på land.
Vinden gjør at deltakerne har lite annet valg enn å holde seg i leiren og fordrive tiden.
For tredje dagen på rad er Ingen grenser i samme teltleir, og fordriver tiden med teltkos og avslapping.
De ustabile vindforholdene gjør at Ingen grenser har parkert kanoene og fortsetter videre til fots.
Den digre sjøen Akkajaure må krysses på tvers før Ingen grenser kan fortsette mot grensefjellene.
Mørkeblå elv og gyllegult høstløv danner rammen for Ingen grensers padletur opp elva Valldajåhkå.
Elvestryk gjør at ekspedisjonen må bevege seg langs land. Terrenget er krevende og det går langsomt.
Fuglene har skjønt det, de trekker sørover. Mens Ingen grenser trekker nordover og opp i fjellene.
Denne dagen krysser ekspedisjonen grensa til Norge. Mens snødrevet uler rundt øra.
Fra grensefjellene er det en bratt nedstigning mot Hellemojuvet. Utsikten er mektig!
Etter å ha tilbakelagt 480 kilometer og krysset to land på tvers, er Ingen grenser endelig framme , og målet heter Hellemobotn.